jeggremmes.com

Åpent brev til IT-supporten (og til alle dere som tilfeldigvis og uheldigvis overhørte meg før, under og etter telefonsamtalen): Unnskyld. Forgive me. Forlåt mej. Sorry. Eller hva nå din generasjon foretrekker.

Fredag ettermiddag. Lærerarbeidsrommet.

Ring-ring, ring ring
IT-fyr: Hallo?
Småirritert pedagog: Vet du hva, nå mistet jeg nettverket her iGJEN!!
Overbærende IT-fyr: Ser ikke noe feil på nettverket deres, men...
SP: Ja, noe er iaffal helt feil for her sitter jeg uten fellesen og jeg skal liksom planlegge og gjøre jobben min og lage opplegg men når skal jeg gjøre det når det nettverket aldri fungerer på fredagene og jeg blir så sur vi BETALER liksom for dette
OI: Uff, nei... Skjønner det ikke helt, er du plugget til?
SP: SELVFØLGELIG (jeg formelig renner over av irritasjon) Tror du jeg er helt dust, det første jeg sjekket!
OI: Ok.. nei da...
SP: Hva da nei da?
(Ikke fullt så)OI: Nei da vet jeg ikke. Noen som kan hjelpe deg? IT-ansvarlig på skolen, er kanskje han der?
SP: NEI!!!!! Det er noe galt, noe med nettverket og jeg har peiling på data, jeg vet når det er noe galt og jeg trenger ingen andre enn dere til å fikse nettverket så skjerp dere for dette er... (osv)

Det er omtrent i det øyeblikket jeg ser det. Ja, jeg er koblet til. Til strømmen. Nettverkskabelen, derimot. Ligger der liten og grå og helt alene på gulvet. Ops. Jeg burde skrevet dette med moral og integritet, og fortalt en rørende historie om at jeg innrømte at jeg tok feil, og så lo vi liksom litt sånn koselig sammen, og så hadde vi en god historie å fortelle, hver på sin måte, ved middagsbordet.

Vel. Nei.

Rødme.

Jeg plugget kabelen bare stille inn, og ble veldig overrasket i stemmen. Skrudde tempoet opp i et halsbrekkende tempo og lirte av meg følgende:

-Neinåserdetjammenuttilatdetvirkerigjendutusentakkskalduhaoggodhelg.

Klikk.

Rødme.

Trenger du hjelp til å spole kassetter eller starte VHS'n? Spør ikke meg. For en god investering studiepoengene i IKT var. Det neste blir vel studier i moral og etikk.

Grem