Disse brådjupe kveldene om høsten
når håen rimer over engene
og måneskinnet ligger som
en snirklet gammel urnøkkel av gull
midt i en sølepytt i hjulsporene på vegen.
Et traneskrik går vilske i skogen,
det lukter blod og is i vinden,
- du er så higende nær ei lykke at
hele atlanterhavet av sorg i verden
skiller deg fra den.
Hans Børli
Jeg skulle skrive noen ord om høsten. Om denne vakre, vakre årstiden, fylt med vemod og smerte, lengsel, glede, avslutninger, begynnelser, minner, håp, sorg og uendelig klump i magen. Om gleden og roen, om peiskvelder og bøker med slitte permer. Om te i krus, om skjerf og tykke gensere. Om monopol og brettspill, film og stearinlys. Men ingen av ordene jeg valgte sa det finere enn mitt nye litterære bekjentskap sier det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar