tirsdag 28. oktober 2014

Litt om nye begynnelser. En føljetong.

Del to.

Gleden over å ta ordet føljetong i bruk, er fortsatt lettere euforisk, kjenner jeg. Dette til ren orientering.

Nattog til Oslo. Nesten plass til meg og en
koffert.
Noen har sagt at de venter i spenning på denne delen. Stas. Selv tviler jeg vel litt på at ventingen når samme intense høyder som da jeg ventet på neste bok i Sagaen om Isfolket en gang på 80-tallet, når jeg besøkte biblioteket støtt og stadig for å få neste glimt av Tengel og Silje og Sol og... (puh. Det husker jeg. Spør meg om telefonnummeret mitt! GONE!!)

Takker for overveldende oppslutning etter del en av føljetongen, og takker spesielt for den andelen av menn(esker)(2stk) som ivrig påpekte 40-årskrisa. Vil bare orientere om at jeg fortsatt er 29, og at jeg i går NESTEN kunne betale barnebillett på bussen. Kommer sannsynligvis alltid til å gå i sort regnjakke og rosa lue.

Den andre begynnelsen jeg vil fortelle om, er at jeg er student igjen. Masterstudent denne gangen, og omtrent nøyaktig 20 år etter at jeg første gang ble student i Oslo, ble jeg student i Oslo igjen.

Fantastisk. Denne gangen er jeg deltidsstudent, noe som betyr at jeg får leve i studentboblen en liten uke av gangen sånn dann og vann, og de ukene jeg har vært der til nå, har store deler av fritiden gått med til å traske rundt på "gamle stier" og nikke sånn "hm-mmmm, her brukte jo det å være en liten kafé, se nå er det en Brazilian wax-sjappe.... og her brukte det å være en bokhandel, se så, det har visst blitt en Brazilian wax-sjappe det også... eller hva med den fantastiske indiske restauranten jeg brukte å gå på... nei, se, det har visst kommet en Brazilian wax-sjappe der, gitt" (og ja, jeg studerer på Majorstua...). I tillegg har jeg besøkt gode, gode folk, hatt laaaaaange samtaler, og blitt introdusert til MandagsChampagne. Studentlivet er ikke som det var, selv om mye er akkurat slik det var.

Litt småvoksne studenter bor gjerne på hotell!
Jeg liker å studere. Virkelig. Jeg virkelig nyter gode forelesere og dyktige folk, og synes det er stas å treffe folk igjen som man traff for noen uker siden, og så kjenner man hverandre litt siden vi satt på siden av hverandre i auditoriet sist gang. Og det er spennende folk, fra tjueåra og opp. Heldigvis en del oppover min alder, men likevel. Jeg er en av De Voksne. En av de som ikke må vise legitimasjon for noe som helst lenger, og som har Livserfaring. Jeg husker selv noen av de Voksne da jeg var ung student, og nå er jeg plutselig en av dem. Snodig. Og jeg har blitt en rev til å fake voksenrollen. Jeg har nikkingen, sukkingen og den tilsynelatende Kontrollen på plass. Jepp. De skulle bare visst at jeg dirret av usikkerhet og rødmet av engstelse, eller at jeg heller ikke dette studiet har kontroll over pensumlitteraturen, og at jeg blir helt starstruck over å høre hvor kloke de er, De Andre, og at jeg fortsatt er engstelig for om noen snart vil gjennomskue meg og si at jeg ikke har noe der å gjøre, eller at nå bør jeg skjerpe meg eller.. ja. 

Jeg skal med tid og stunder skrive en master i diakoni, og jeg svarer gjerne utfyllende på hva dette studiet innebærer om du lurer. Med tid og stunder kan jeg også svare på hva jeg skal skrive om, for i øyeblikket har jeg 13 ting jeg har lyst til å skrive om, innenfor faget. 13. Jepp.

Effektive studenter skriver ikke mindre enn
to oppgaver på toget fra Oslo til Bergen...
Jeg har det topp. Og litt strevsomt. Mest topp, i grunnen. Mitt mest magiske øyeblikk til nå, var da en av lærerne jeg hadde for 20 år siden, Stephanie Dietrich, åpenbarte seg som lærer nå også. Hun var prikk lik seg selv, holder noen fantastisk engasjerende forelesninger, og faktum er at hun er en av de få jeg kan gjenfortelle noe av undervisningen til for 20 år siden. Det er magisk. Og skremmende, jeg tviler sterkt på at mitt intensitetsnivå oppleves likt som for 20 år siden. Å kombinere med full jobb skal jo bare skje fram til jul, og jeg tror jeg skal overleve det presset.  Ved hjelp av melkesjokolade.

Å studere byr forøvrig på gjensyn med noen utfordringer. Skippertaksmetoden vs fornuftig og jevn lesing? Hvilke pensumbøker MÅ jeg ha? Hvor mye kaffe kan jeg egentlig konsumere i løpet av tre kvarter? Og hvordan holde styr på treogførtitusenmillioner utskrifter og kopieark? Er det virkelig godt nok-angsten?

...og rekker å kjede seg nok til å lese sporten!!



Likevel. Til tross for alt dette: Makan til flott studie. Til flotte medstudenter. Til flott familie som lar meg gjøre dette. Til arbeidsgiver (nåværende) som har gitt meg permisjon i ukene jeg trenger det, og arbeidsgiver (ny) som har lovet at jeg skal kunne ha muligheten for å tilrettelegge. Makan til mann som tar logistikkdelen (OG vaskemaskinen!!!!). Makan til venner som spanderer middag og kakao og kaffe og gode timer, makan til fine, fine Oslo, makan til fabelaktige lærere og vanskelige tanker, til utfordrende samtaler og til netter med tusenmillioner tanker. Makan.

Og enda er det flere nye begynnelser denne høsten.
Makan.







Fortsettelse følger!!!!



2 kommentarer:

  1. Så spennende! Og så tøff du er som hopper ut i det ukjente! Jeg heier på deg :) Var mye i Oslo i fjor høst, fikk ett delt forhold til pendlerlivet…kjekt å ha egentid, treffe kjente men ikke har sett på en stund etc, men det er rart å være mye borte fra heimen. Lykke til, glerder meg til fortsettelseshistorien!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk!! Trenger all heiing jeg kan få, og kjenner meg veldig igjen i det kjektrare. Inn til videre er det mest fint, heldigvis, så får vi se!!!

      Slett