Rosa, hvit og bittelitt rødstrømpete interiørblogging

Et funn av en handyman, og hans rosa bøtte.

Etter en ganske lang stund hvor det har vært litt smålabert på bloggefronten, tror jeg definitivt at jeg nå har funnet min nisje. Interiørblogging, nærmere bestemt oppussingsblogging! Bare vent, fra nå av blir det smakfullt og ryddig og omsydde loppemarkedfunn og et lite strøk maling på alt og ingenting, og vips, det lekreste interiør presentert i duse bilder.

Eller ikke.

Joda, vi pusser opp. Vi. Som i mannen min. Jeg?

Jeg har handlet tapet.

Jeg har båret 14 ruller tapet ut fra butikken og inn i bilen.

Jeg har navnet mitt på en bestilling på 3 nye tapetruller.

Jeg har kokt kaffe.

Jeg har sluttet å klage over at jeg må brette så innihampen mye klær.

Jeg skryter masse.

Jeg har båret 90-tallets brystningspanel ut i bilen, til sin siste ferd.

Jeg passer på at han får sjokolade når han trenger det.

Jeg er åpenbart ikke så praktisk anlagt som jeg trodde.

Jeg er godt gift.

Jeg innser at dette tar tid.

Jeg har tatt bilde av gemalen i arbeid, og fått lov til å legge det ut.

Jeg har vært bortreist når sparklingen og pussingen satte i gang.

Jeg nevner ikke en eneste gang at vi har ganske stor stue, eller at jeg har lyst til å male soverommet.

Vi pusser altså opp.

Vi.