lørdag 30. november 2013

Knockout

Av og til løper man rett på en vegg, eller tryner i et hull man selv har holdt på å grave. Eller rett og slett famler i mørket og ikke finner veien ut sånn helt på egen hånd. 

Da er det vidunderlig godt å oppleve at det finnes mennesker med store klemmer. Mennesker med tid og tålmodighet. Blikk. Varme smil. Gode ord. Kleenex i veska. Mennesker som henger oppmuntringsgave på døra en helt vanlig fredag. Mennesker med tid. Med raushet. Med kaffe.

Mennesker som spiller Wordfeud med en, og mennesker som finner ut at de skal sende en link til musikk simpelthen bare fordi den sangen er fin. 

Folk, altså. Som løfter en opp etter en knockout.

Fint.


2 kommentarer:

  1. Sånne folk er utrolig verdifulle! Sender deg en god klem. Det kan virke som du kanskje trenger den...

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk!!! Trenger den, ja... Og tilbake, blir vel sjelden for mange :-)

      Slett