Den man elsker, tukter man.

Selvsagt. Og jeg er en slik mamma som nok elsker barna mine temmelig høyt, sånn med tanke på tukt. Ikke at jeg slår, piner eller plager dem på noen måte, jeg tar heller ikke sånne duse, vakre og softe bilder med barn i badekar og legger ut på nettet. Slike bilder som de risikerer framtidige koner, ektemenn, arbeidsgivere eller treningskamerater kan google frem. Neida. Jeg har nok en annen strategi... Den bli-lærer-for-sønnen-din-og-undervis-i-naturfag-og-bier-og-blomster-strategien. Eller bli-moren-som-ikke-kan-noen-andre-vitser-enn-de-skikkelig-pinlige-og-fortell-dem-med-60-studiepoeng-drama-i-bagasjen-strategien. Eller kombinasjonen. Samt stor kjærlighet.

Det stiligste er at faren til ungene er temmelig lik. Det trengs, med en vordende tenåring i familien. En vordende tenåring som har arvet sin mors ordmengde, sin fars utholdenhet og en overraskende dose intensitet. Og som vil oppnå ting. Raskt.

Situasjonsbeskrivelse: Intenst press, de velkjente alle får selvsagt lov, og siden vi har vært konsekvente på aldersgrenser, har vi til slutt ikke noe vi kan si. Han er 12. Spillet oppfyller kravene vi har satt. Poden får installere League of Legends. Noe som tar tid. Lang tid, mye mas og en hel del krangler senere er det leggetid og far i huset skal avslutte installeringen. Til podens bekymring.

Bekymring med rette, viser det seg. For da morgenen grydde og husets odelsgutt kommer opp, ligger denne lappen fra pappa'n:

Og han går på. Med stil. Og et smell. Og en
hissig telefonoppringning og høyfrekvent røst. "KOSEBAMSEGUTTEN!!?? E DÅKKE SPRØE I HÅVE???"

Det hjalp sikkert at faren hans lo heftig i andre
enden av telefonen, eller at moren hans sølte ut en halv kopp kaffe for hun (jeg) lo så fælt. Nesten 12 timer senere godtar han at jeg blogger om det. Litt.

Den man elsker, tukter man.... Godt med god ballast i livet!!!!

Ønsker alle en fin kveld, og takker for tuktetips! Har mye kjærlighet....